Livet med bobil – del 6
Første gang vi kjørte bobil ble vi overrasket: Folk hilste! Hver gang vi møtte en annen bobil så vi en vinkende hånd. Hilser du på andre bobilister?

Vi nordmenn er vant med å hilse. I alle fall i visse situasjoner. Vi kan helt sikkert bli oppfattet som rare og innesluttede i en del hverdagslige settinger, men når vi møter fremmende i fjellet eller på sjøen så er det helt naturlig å hilse. Det samme gjelder for bobil.

At motorsyklister, lastebilsjåfører og bussjåfører hilser på hverandre visste vi allerede, men ikke bobilister.

Illustrasjonsfoto

 

Det tok litt tid før vi kom inn i hilsingen. Det gjelder å bruke rett hånd til rett tid. Når det er sagt så hilser ikke absolutt alle. Og passerer du landegrensen så vil du oppleve ulike eller manglende hilsekulturer for bobilister.

Vi var nylig på en tur til Nissedal for en helg med villcamping og klatring sammen med en venn som bor permanent i bobilen sin. En kveld kom vi nettopp inn på temaet om ”hilsing med bobil”. Vi fant fort ut at vi delte de samme erfaringene rundt temaet. Her kommer en liten innføring i hilse-kutyme. Det er ingen absolutt fasit, men basert på våre egne foreløpig erfaringer langs landeveien:

 

Når og hvor?

Det er vanlig å hilse på møtende bobiler på to-feltsvei. På motorvei med flere felt er avstanden stor og man bør fokusere på trafikken fremfor hilsing.

Det er vanlig, og nesten forventet at man hilser i Norge. Det samme gjelder også delvis i Sverige og Danmark, og kan derfor sies å være et skandinavisk fenomen. Vi har notert at flere svensker roser den norske hilsekulturen på sosiale medier, så Norge ligger trolig på hilse-toppen i verden. Nedover på kontinentet avtar hilsingen.

 

Hvordan?

Det er vanlig å hilse med høyre hånd for sjåføren. Denne hånden er mer synlig enn venstre som blir skjult bak A-stolpen. Hånden løftes med eksponert håndflate i hakehøyde. Andre ganger kan det være nok å løfte høyrehånden lett fra rattet.

 

Hvem?

Dette er kanskje det mest spennende temaet innenfor den norske hilse-kulturen, og noe det alltid er morsomt å snakke om. For det er ikke nødvendigvis alle som hilser. At folk er ulike vet vi alle. Men bobiler er ikke bare bobiler. De kommer i ulike modeller og betegnelser, og nettopp bobiltypen er tydelig styrende for hvem og hvor mye det hilses. Hvorfor det er slik vet vi ikke, men det er et tema som hadde fortjent et nærmere studium av fagfolk, noe vi ikke er.

Vi har derfor rangert hilserne i stigende rekkefølge etter observert- og ikke-dokumentert hilse-statistikk:

 

Bybobil:

Denne bobil-typen har økt enormt i popularitet. Mange som før har kjørte andre større bobiler velger å nedskalere til den smidigiste formen for bobil-liv, også kalt for van-life.

Folk i bybobil hilser ikke så ofte. Mulig dette kommer av at bilene har samme chassi som de mange varebilene som det er flust av på veiene og som det er lett å bli forvekslet med, eller kanskje de føler lite til felles med landeveiens hvite kasser?

Bybobiler langs veien

Helintergrert:

Disse er ofte de romsligste og dyreste bobilene. Det hilses. Men ikke alltid.

 

Delintergrert:

Dette er den mest utbredte bobiltypen. Folk i delintergrert hilser ofte, men ikke like mye som siste og den mest hilse-vennlige kategorien…

 

Alkove:

Dette må sies å være selve ur-bobilen. De er så å si identiske med de delintergrerte foruten om det karakteristiske sove-loftet som henger over førerhuset. Dette er en populær bobil-type for barnefamilier, førstegangskjøpere og utleie. Og folk i alkove-bobil hilser alltid. Ja så å si alltid. Det er bare å hilse tilbake.

Bobilsjåfør

Det er hyggelig å hilse. Og om det ikke hilses tilbake så har du i alle fall vært hyggelig selv.

Det er bare å hilse i vei, være en del av bobil-kulturen. Hele sommeren!

S & M Grimsæth