Livet med bobil – del 1

Vilmer, Albin, Susanna og Marius Grimsæth er en aktiv og leken familie fra Husvik i Tønsberg. Gjennom bloggen «1 år med bobil» vil de fortelle oss hvordan de har opplevd det å ha bobil.

Nytt er spennende. Nytt er skremmende. Slik var det også med bobil.

Mange har ingen erfaring med bobil. Det samme gjaldt oss, en familie på fire. Biltur har vi vært på – utallige ganger. Bodd har vi også gjort – hver dag hele livet. Bobil? Aldri.

Hensikten med å skaffe bobil var å komme mer på tur. Før vi fikk barn var vi ofte på tur. Så og si hver helg. Med småbarn ble det sjeldnere. En familie har ulike behov. Det enkleste ble å være mer hjemme. …men vi ville mer på tur!

Tanken på bobil dukket opp ved en tilfeldighet. Jo mer vi snakket om det jo mer fremsto bobil som den optimale løsningen. Et fremkomstmiddel med alle fasiliteter, et fartøy, en sportsbod, en turmaskin, en rullende hytte …en drøm.

Fra drøm til virkelighet

Drømmen om å kunne reise hvor som helst fristet mer og mer. Vi skummet nettet og snakket om bobil fra november til februar. Ungene la merke til den nye interessen. En kveld spurte eldstemann; Du pappa, når skal vi egentlig få kjøpt oss en sånn bobil? Spørsmålet gjorde meg forlegen. Forlegen og pinlig berørt over å ha blitt en pratmaker, en som bare prater men ingenting gjør. Det var på tide å slutte med «talking the talk» og på tide å «do the doing». Man er trossalt det man gjør, og ikke det man sier.. Bobil ble bestilt. Drømmen skulle bli virkelighet!

Argumentene for anskaffelsen kunne vi på rams. Dra når som helst hvor som helst. Stoppe der det passer. Bo der det passer: på stranda, på fjellet, ved alpinbakken, hos venner, mitt i byen osv…. Ha plass til mat og utstyr. Ha det samme mobile hjemmet uansett hvor vi måtte befinne oss. Nå skulle det turneres!

Usikkerheten dukket opp

Da det nærmet seg levering begynte de kritiske tankene å melde seg. De gode argumentene ble erstattet av bekymringer. Bekymringer for alt som kunne gå galt. Vi hadde jo aldri verken kjørt eller bodd i en bobil. Vi visste ingenting! Hvordan skulle dette gå?

Hvor fort kunne vi kjøre? Kom vi til å lage kø? Var bilen for bred? For lang? For høy? Hvor kunne vi parkere? Ville vann og varme funke? Kom vi til å bruke doen? Hvor kunne vi tømme doen? Kom det til å bli for tett? Kom vi til å krangle? (PS: spørsmålene får du svar på i neste innlegg…)

Spørsmålene og bekymringen var mange. Bekymringer er som regel unødvendige, men dessverre også tilstedeværende og gjeldene. Da bobilen omsider var klar til levering var det derfor bare en ting å gjøre: å komme seg på tur!

Endelig på tur

Barna leker i snøkledd natur rett utenfor bobilen.

Første turene går til fjellområder i Telemark med hele familien. To uker senere ble det en pappatur til Stryn med eldstemann og kompis med datter:

Endelig er vi i gang! Bilen skinner om kapp med solen og eventyret venter på oss. Bobilen er fantastisk. En moderne og koselig blanding av bil, båt, hotellrom og hytte, med plass til alt vi trenger på under 15 m2.

Drømmene og bekymringene skal besvares. De svingete Telemarksveiene er ikke ideelle for en nybegynnertur, sakte svinger vi oss frem med stadige gløtt i sidespeilene for å sjekke at vi ligger riktig på veien. Siden finner vi ut at det går fortere på fylkes- og europaveier. Der holder vi fint fartsgrensen og milene løper mer unna enn på svingete småveier. På vei opp til Stryn sommerskisenter er vi glade for at det er sent, og at vi ikke møter noen på veien som kun er hakket bredere enn bobilen.

Rutiner må på plass

Vi får rutine på å sjekke at alt av skap, dører og vinduer er stengt før vi kjører. Vi finner fort ut at det er enklest å fylle vann hvis man har med egen slange. Hygienisk er det også.

Det må en dusj til før vi får stengt gråvannstanken. Det er godt å sove i bilen. Kun elvebrusen bryter stillheten på fjellet. Helt til gassalarmen uler. Den er sensitiv. Det skal kun litt fuktig luft eller en dunst antibac til før at den går i gang. Forstyrrende ja. Betryggende JA.

Det enkle er ofte det beste

Vi innser at vi har alt for mye ting med oss – det fine er at du klarer deg med mye mindre enn du tror. Pakker man i bokser kan de settes rett inn i skapene. Vi lærer også at det er best å ikke fokusere på et reisemål langt borte.

Heller stoppe når det passer og ta dagene som de kommer. Tanken på et lite hjem med tid til kaffe, film i sofaen eller en god bok kombinert med opplevelser i naturen er gått fra å være drøm til virkelighet.

Det eneste vi anrger på er at vi ikke kjøpte bobil tidligere!

M & S Grimsæth

 

Følg oss også på @bobilferie på Instagram